Hva er den spesifikke strukturen til en trinnmotor?

Den spesifikke strukturen til en trinnmotor inkluderer følgende deler:
1. Stator- og rotorkjerne: Begge er laget av laminert silisiumstål. Det er seks magnetiske poler på statoren, og den samme faseviklingen er viklet på hver to motsatte magnetiske poler. Disse tre-faseviklingene er vanligvis koblet i en stjernekonfigurasjon og brukes som kontrollviklinger.
2. Rotorkjerne: Det er ingen vikling på rotorkjernen, kun fire tenner, og bredden på disse tennene er lik bredden på statorpolskoen.
På grunn av det store spekteret av bruksområder for trinnmotorer, blir forskningen på kontrollen deres også mer og mer-i dybden. Under oppstart eller akselerasjon, hvis hastigheten på trinnpulsen endres for raskt, kan det hende at rotoren ikke kan holde tritt med endringen i det elektriske signalet på grunn av treghet, noe som resulterer i stopp eller tap av trinn. Under stopp eller retardasjon kan superstepping også forekomme på grunn av den raske endringen av pulsen. For å forhindre disse fenomenene og øke driftsfrekvensen, er det nødvendig å implementere hastighetskontroll av trinnmotoren.
Den stabile synkrone tilstanden til trinnmotoren oppnås når kontrollpulsfrekvensen forblir konstant. I denne tilstanden roterer rotoren med konstant hastighet, som også kan anses å svinge periodisk i forhold til synkronhastigheten. Denne tilstanden kan deles videre inn i den ekstreme synkrone tilstanden og den ikke-ekstrem synkrone tilstanden.
1. Ekstrem synkron tilstand: Den maksimale pulsfrekvensen f_max for motorens utgående aksel under en viss belastning og den tilsvarende maksimale hastigheten n_max for rotoren definerer den ekstreme synkrone tilstanden. I denne tilstanden roterer rotoren faktisk på en jevn og slingrende- måte, noe som vanligvis krever en spesifikk startprosedyre for å oppnå.
2. Ikke-ekstrem synkron tilstand: Når pulsfrekvensen er lavere enn f_max, er motoren i en ikke-ekstrem stabil tilstand. I denne tilstanden kan rotorens bevegelse inneholde stabil slingring, spesielt i resonansfrekvensområdet, som kan være spesielt farlig.